Matpakke til skolestart: slik lager du en matpakke som faktisk blir spist

Kommer matpakka hjem igjen like full som den dro? Nå som skolestarten er her, er du ikke alene om å lure på hva som bør ligge i boksen, og hvordan du får barnet til å spise det.

En god matpakke trenger ikke være avansert. Den skal mette, smake godt og helst friste litt.

Hvorfor matpakka betyr mer enn du tror

Barn har mindre energilagre enn voksne og trenger jevn påfyll gjennom dagen. Et barn som hopper over lunsjen, kan få en tyngre ettermiddag, med dårligere konsentrasjon, kortere lunte og større søtsug etter skolen.

Matpakkas viktigste jobb er å gi jevn energi og godt humør til skoledagen er over.

Grunnoppskriften

En matpakke som metter, og som er i tråd med Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen, kan settes sammen av tre deler:

• •Grovt brød eller korn. Brødskiver med minst 50 prosent grovhet (3 eller 4 på Brødskala'n), grove rundstykker eller knekkebrød gir energi som varer.
• •Litt pålegg med substans. Ost, egg, makrell i tomat, kylling, hummus eller leverpostei, gjerne med Nøkkelhullet. Da varer metthetsfølelsen ofte lenger utover dagen.
• •Noe friskt. Oppdelt agurk, gulrot, paprika, eplebåter eller druer. En hel gulrot blir oftere med hjem igjen enn gulrotstaver, så det kan være lurt å dele opp.

Vann er førstevalget som drikke, og lettmelk er et fint tillegg for barn som drikker melk. Mye saft og annen søt drikke kan føre til hull i tennene, så det kan være lurt å spare det til andre anledninger.

Slik øker du sjansen for at den blir spist

• •La barnet være med å velge. Barn spiser mer av mat de selv har valgt eller vært med på å lage. To eller tre godkjente pålegg å velge mellom er ofte nok, og de fleste skolebarn kan fint smøre skiva selv, selv om det gjerne blir litt søl på benken.
• •Tenk størrelse. Mengden bør passe til barnet og spisepausen. En oversiktlig boks er ofte lettere å gå løs på enn en overfylt en, og blir det litt til overs, kan det spises etter skolen.
• •Del opp. Skiver i to, frukt i båter, grønnsaker i staver. Helsedirektoratet anbefaler minst 20 minutters spisepause, men mange barn har kortere tid i praksis, og da er småbiter enklere å rekke.
• •Varier i passe mengder. Barn er vanedyr. En «kjedelig» matpakke som blir spist, er bedre enn en spennende som kommer i retur, så bytt gjerne ut ett element av gangen.
• •Send med en liten overraskelse innimellom. Noen rosiner, litt sjokolade på fredag eller en lapp med en hilsen gjør boksen hyggeligere å åpne.

Hva med kjøpeproduktene?

Butikkhyllene fylles nå av produkter som markedsføres mot matpakka, som yoghurtklemmer, fruktbarer og «sunne» kjeks. Flere av dem inneholder mer sukker enn de gir inntrykk av.

Du trenger ikke styre unna alt, men det kan være lurt å snu pakken og sjekke sukkerinnholdet per porsjon. En vanlig yoghurt med bær i en egen liten boks metter ofte bedre.

Tre vanlige fallgruver

1. 1.Bare lette skiver. Loff med syltetøy kan føre til at sulten melder seg igjen ganske raskt. Litt ost, egg eller fiskepålegg gjør ofte at maten metter lenger.
2. 2.Litt for ambisiøst. Salatboks med quinoa er flott for deg, men det fungerer ofte best å starte der barnet er.
3. 3.For mye nytt på én gang. For mange barn er det lettere å prøve ny mat hjemme, mens kjent og trygg mat ofte fungerer best i matpakka.

Oppsummert

En matpakke som fungerer, består gjerne av grovt brød, litt godt pålegg og noe oppdelt frukt eller grønt, i en mengde barnet rekker å spise og med innhold barnet har vært med på å velge eller lage.

Én matpakke i retur er ingen krise. Det er helheten over uker og måneder som teller.